Din Helsebutikk

Inneklima, luftveisplager og sykdommer.

Faktorer i inneklimaet kan forverre symptomene hos de som allerede har astma eller kols. Passiv røyking og enkelte andre faktorer kan også øke risikoen for sykdommen.

 

Luftveisallergi, astma og KOLS er utbredte sykdommer i befolkningen og årsak til betydelig sykelighet og økonomiske kostnader. Som eksempel er luftveissykdommer årsak til mellom 6 og 7 prosent av alle sykepengetilfeller (Statistisk sentralbyrå, SSB). Om vi ser bort fra svangerskapsrelaterte sykmeldinger, er sykdommer i luftveiene den tredje største årsaken til sykmelding.

 

Astma dominerer i yngre aldersgrupper, mens andre obstruktive lungesykdommer øker med økende alder.

Symptomene ved astma kan variere, både fra dag til dag og gjennom livet. Diagnosen kan være vanskelig å stille, derfor benyttes ofte betegnelsen astmalignende plager, spesielt i sped- og småbarnsalderen.

 

Astma hyppig hos barn

Astma er den hyppigste kroniske sykdommen hos barn og er en av de viktigste årsakene til innleggelse i norske barneavdelinger. I Norge er forekomsten omtrent den samme som i andre nordiske land. Ved en norsk undersøkelse utført i 2004 var det rundt 20 prosent av barna som hadde hatt eller fremdeles hadde astma da de var ti år gamle, mens cirka 11 prosent hadde aktiv astma ved ti års alder (Lødrup Carlsen, 2006).

Uansett om det foreligger fortsatte endringer i forekomst eller ikke, representerer sykdommen et stort helseproblem og er en viktig folkesykdom blant barn og ungdom.

Data tyder på at astma i barnealderen øker risikoen for å utvikle KOLS i voksen alder med 10 ganger hos gutter, og med 3 ganger for jenter (Svanes 2010, Gershon, 2010). Dette understreker den betydelige nytten av å forebygge og forhindre slike sykdommer.

 

Inneklima og risikoen for luftveisallergi og astma

Allergi og astma oppstår gjennom et samspill mellom arv og miljøpåvirkning.

Selv om miljøfaktorer sannsynligvis spiller en viktig rolle, vet man fremdeles lite om i hvor stor grad enkeltfaktorer bidrar ved utvikling av ny sykdom. Det kan dreie seg om samvirke mellom flere forhold.

 

Risiko knyttet til dieseleksos-partikler

Det har vært foreslått at økt forekomst av astma og luftveisallergi blant barn og ungdom har sammenheng med forurensninger i inne- og uteluften. Noen studier støtter dette ved at de finner en sammenheng mellom trafikkforurensning og forekomst av allergi. Flere eksperimentelle studier, både i mennesker og dyr, viser at dieseleksospartikler ser ut til å kunne bidra til utvikling av ny allergi.

 

Risiko knyttet til fuktskader og muggsopp

De siste årene har det kommet mer kunnskap som tyder på at fuktskader og muggsopp i inneklimaet kan være knyttet til utvikling av astma og allergi og ikke bare til forverring av symptomer hos de som allerede har disse sykdommene.

 

Forskningen på sammenhengen mellom astma/allergi og fuktskader hos mennesker gjøres med ulike metoder -tverrsnittsundersøkelser, longitudinelle undersøkelser og intervensjonsstudier.

 

 

Longitudinelle undersøkelser følger de samme personene over tid og er derfor mer pålitelige enn tverrsnittsundersøkelser som er en "her og nå"-undersøkelse. I en tverrsnittsundersøkelse kjenner man ikke til om personene har vært utsatt for fukt og muggsopp før de utviklet sykdom.

 

Sammenhengen mellom astma/allergi og fuktskader er vist i tverrsnittsundersøkelser. Det er derfor ønskelig med longitudinelle studier hvor undersøkelser av innemiljøet blir gjort på et mye tidligere tidspunkt enn undersøkelse av sykdomsutvikling.

 

 

Ved intervensjonsstudier gjøres det tiltak i en studiegruppe, og denne gruppen sammenliknes med en kontrollgruppe hvor det ikke gjøres tiltak. I kontrollerte intervensjonsstudier er det vist at bygningsmessige tiltak, som blant annet er rettet mot ventilasjon og fuktproblemer, gir klar bedring av både allergisk og ikke-allergisk luftveissykdom hos beboerne. Det er verd å merke seg at det er denne typen studier som kanskje sterkest støtter at det er en sammenheng mellom luftveissykdom og fuktproblemer.

Risiko knyttet til passiv røyking

Studier tyder på at eksponering for passiv røyking i fosterlivet kan øke risikoen for at barnet utvikler astma i barneårene. Én av studiene undersøkte gravide som hadde vært utsatt for passiv røyking og tjærestoffer samtidig. Hos disse fant forskerne tydelig sammenheng med astma hos barnet ved fem års alder. Denne sammenhengen ble ikke funnet hos gravide som bare ble utsatt for tjærestoffer. Tjærestoffer finnes på partikler som dannes ved forbrenning og kommer i gruppen PAH - polysykliske aromatiske hydrokarboner.

 

 

I flere undersøkelser, deriblant en norsk undersøkelse, er det også funnet økt hyppighet av astma blant barn som vokser opp i familier hvor foreldrene røyker.

 

Sannsynligvis vil også andre forhold kunne ha betydning for utviklingen av astma og allergisk sykdom uten at disse er endelig avklart i dag.

Faktorer i inneklimaet kan forverre symptomer

 

Hos personer som allerede har astma, kan pusteproblemer utløses når slimhinnene i luftveiene blir irritert. Hos astmatikere er det en rekke kjente miljøfaktorer som kan gi slik irritasjon eller forverre eksisterende irritasjon. Slike faktorer kan for eksempel være relatert til inneklima og arbeidsrelaterte forurensninger, både i industrielt og ikke-industrielt arbeidsmiljø, og inkluderer eksponering for svevestøv, kjemikalier, sterke lukter eller allergener.

 

Det er doklumentert at passiv røyking kan utløse og forverre astmaanfall.

 

 

Andre faktorer kan være virusinfeksjoner, anstrengelse eller sterk kulde. Ved etablert astma er virusinfeksjoner i de øvre luftveiene (rhinovirusinfeksjoner) den hyppigste utløsende årsak til akutt astma gjennom hele barnealderen.

 

Ulike komponenter i luftforurensning ser ujt til å kunne forsterke reaksjonen mot allergener. Et eksempel er dieseleksospartikler som ser ut til å kunne bidra til en forsterkning av symptomene hos personer med allergi.

 

Inneklima og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

KOLS er en samlediagnose for flere beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen. Typiske symptomer er kortpustethet, hoste og hyppige lungebetennelser. KOLS-pasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Ulike irriterende stoffer og virusinfeksjoner kan utløse slike anfall.

 

Tall fra en norsk undersøkelse tyder på at rundt 7 prosent i alderen 26-82 år har KOLS. Det vil si at om lag 200 000 voksne personer (Johannessen, 2005). Av disse vil snaut 20 000 ha alvorlig sykdom der lungekapasiteten er under 50 prosent av det som forventes for alderen.

 

Kols og risikoen ved røyking og andre forurensninger i miljøet

KOLS blir ofte utløst av vedvarende irritasjon av luftveiene. Tobakksrøyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. Luftforurensning i arbeidsmiljøet eller utendørs kan også føre til KOLS. Personer som arbeider i et miljø med bl.a. kvartsstøv og metallholdige gasser, eller som arbeider i gruver og tunneler, har økt risiko for sykdommen. Det er mulig at fysisk inaktivitet og kostholdsfaktorer også kan påvirke risikoen, men her mangler vi kunnskap.

 

Langtidseksponering for trafikkrelatert luftforurensning kan bidra til KOLS-utvikling hos individer med økt følsomhet som f.eks. diabetikere og astmatikere. En kjenner ikke de underliggende årsakene til at KOLS oppstår, men forhold gjennom hele livet kan ha betydning.

 

Sammenheng astma og kols

Arvelige faktorer spiller inn når det gjelder den enkeltes risiko for å utvikle KOLS. Det er en mulig sammenheng mellom astmautvikling og KOLS ved at gener som påvirker lungeutvikling i fosterlivet og vekst av lungene i tidlige barneår i samspill med miljøfaktorer som røyking og luftforurensning bidrar til astma i barneårene og til slutt utvikling av KOLS i voksen alder.

 

Astma og KOLS har felles genetiske og miljømessige risikofaktorer. Men kombinasjoner av miljøfaktorer og på hvilket stadium av livet man eksponeres kan være avgjørende for om man utvikler astma eller KOLS (Postma, 2011).

 

Det foreligger også data som tyde på at astma i barnealder øker risikoen for å få KOLS i samme størrelsesorden som det å røyke gjør (Svanes, 2010). Disse funnene støttes av resultatene fra en undersøkelse i Australia, der barn med alvorlig astma har betydelig økt risiko for å utvikle KOLS senere i livet (Tai, 2010).

 

Passiv røyking og risikoen for kols

Når det gjelder eksponering for passiv røyking, viser et stort antall undersøkelser fra flere land at barn som kommer fra hjem hvor foreldrene røyker, er hyppigere utsatt for akutte luftveissykdommer som bronkitt, bronkiolitt og lungebetennelse enn barn fra hjem hvor det ikke røykes. Det er lite kjent i hvilken grad akutte luftveissykdommer i barneårene kan resultere i senskader som utvikling av KOLS. Det er imidlertid flere undersøkelser som tyder på at hos personer som er utsatt for passiv røyking, både som barn og voksen, er det betydelig økt risiko for KOLS (Johannessen, 2012).

 

Hvis vi ser vi bort fra eksponering for passiv røyking, er det usikkert hvor stor betydning forurensning i inneklimasammenheng har for senere utvikling av KOLS.

 

Den rapporterte samvariasjon mellom barneastma og senere utvikling av KOLS (Svanes, 2010) antyder at reduksjon eller fjerning av risikofaktorer i innemiljøet (for eksempel passiv røyking og fukt/muggsopp), som kan utløse eller forverre astmasykdom hos barn, kan ha betydning for å redusere risikoen for å utvikle KOLS.

kilde: Folkehelseinstituttet